Logikk vs Følelser

Jeg prøvde en stund å ha en blogg ute på blogg.no. En morsom,lystig, positiv blogg. Men til slutt føltes det hele bare som en slags syk spøk. Løgn. Det er en del av livet mitt, ja! Det er en del av meg som er slik. Men den delen får ikke mye plass slik som ting er nå. Jeg finner meg selv på kanten av et stup nok en gang. Jeg kan velge å la meg enkelt, lydløst falle over kanten. Ned i helvete, ingen anstrengelser. ELLER Jeg kan presse meg selv bakover. Ta et skritt vekk fra kanten mot total friskhet. Problemet er bare at denne friskheten ser skummel og dyster ut fra der jeg står. Det er som om de to har byttet plass selv om jeg vet det ikke er sant. Dypet virker lokkende, trygt, enkelt. Det å bli frisk, HELT frisk er rett og slett en skummel tanke. Å gi helt slipp på alt. Jeg er heldig som kan ta dette valget. Men alikevell er det så ALTfor vanskelig. Det er logikk vs følelser!

Realiteten

Hele min verden handler om mat, Hver eneste tanke er spiseforstyrret! Jeg ble tvunget til å ikke spise, nå blir jeg tvunget til å spise. Jeg har null kontroll over noenting. Alle planer jeg legger omhandler mat. Noen dager er det så slitsomt at jeg vill ikke bli frisk, jeg vill bare bort!! Hva ville jeg vell ikke gjort for et øyeblikks stillhet! Det brøler fra alle kanter hele tiden. Jeg føler at det river og sliter i meg. Jeg lever, men jeg lever ikke! Jeg later som jeg er på et bedre sted nå en for to år siden, men sanheten er at det er ti ganger verre! Jeg må spise hele tiden!! I spessiele ordener, antall ganger, antall biter. Hele tiden! Jeg legger på meg og legger på meg… Folk tror jeg har det bra fordi jeg ser så normal ut. Snart kommer jeg ikke til å se normal ut om det fortsetter slik. Jeg vill bare ligge stille i total stillhet. Det er alt jeg ber om.

Ikke ignorer dem!

Det irriterer meg hvor mye mange mennesker snakker om hvor felt andre har det i krigsomroder osv... Hvor mange av dere som sier det har egentli donert mer en 500 kroner'ish til veldedige formaal som hjelper mennesker som dem?? Jeg synes virkelig det blir faar dumt, Det er virkelige ikke saa mye som skal til for aa gjore en forandring! Jeg er egentli ikke mye bedre selv til tider. Hender seg jeg sier at jeg ikke forstor hvordan de kan si at gud elsker oss naar ting som dette skjer. Men gud har gitt oss fri vilje ikke sant. Det er jo vi som har gjort dette. Kanskje ikke aktivt men passivt er vi jo paa en maate med paa det naar vi sitter her og mesker oss med alle godene vaare uten og dele saa mye som en 20 kr med andre... Slenger med noen sider til gode formaal i tilfelle noen der ute kanskje ble litt inspirert til og forandre litt. Jeg skal iallfall det! https://www.unicef.no/Hjelp+verdens+barn/Bli+fadder/Bli+UNICEF-Fadder+adw-skjema?gclid=COLdwNzc0bICFeR3cAodsCcA4g"> http://www.reddbarna.no/stoett-redd-barna

I feel vol 2

Tattoo ideas!

Jeg har sinnsykt lyst pa en tatovering. jeg tror det blir en av disse... men trenge mer tid pa og bestemme meg. Gi gjerne litt feedback.

Helga i bilder

The first step to a real cure

Is to know exactly what the disease is to begin with. Det eneste jeg har gjort de siste par årene er å prøve å gjøre megselv frisk fra spiseforstyrrelser. Men jo lenger tid som går jo mer skjønner jeg at det ikke handler om mat eller kropp i det hele tatt i mitt tilfelle. Det er noe som har bodd i meg siden jeg var liten. Kontroll behov! Med en gang jeg ikke har full kontroll over situasjonen jeg er i må jeg finne noe annet å kontrollere. Samtidig som jeg har behov for veldig streng kontroll i livet mitt er jeg veldig dårlig til å holde det. Derfor får jeg følelsen av å feile hele tiden, noe som igjen sender med inn i depresjon, og dær har du den onde sirkelen. Da jeg hadde anoreksi fikk jeg for første gang den tilfredstillende følelsen av kontroll jeg har lett etter hele livet. Men jeg forsto selv at dette va feil. Jeg må lære meg å slippe kontrollen i noen tilfeller! Skulle skjønt dette for lenge siden, men desverre er det vel slik at man må gjennom noen prøvelser for å nå fram.

I feel

Hvordan holde balansen?

Hva er god balanse?? Jeg husker at under behandlingen min for mine diverse spisefirstyrrelser, snakket vi alltid om balanse. Det å ikke tippe over å falle i noen av grøftekantene. Det er det som er det største hinderet akkurat nå! Jeg er jo på et helt annet plan en jeg var for et halvt år siden, og vil kalle med selv for ganske frisk. Men det å spore av igjen er ikke så altfor vanskelig. Nå som jeg endelig er kommet i gang med treningen er mitt nye problem å finne balanse. Hva er nok og hva er for mye\ for lite trening? Målet var å trene hver dag, i dag orker jeg ikke... Det må jo være lov med en dags fri eller hva? Ikke vet jeg -.- Så kommer det vanskligste av alle spørsmål, hva er nokk mat hva er for mye?? Etter Sykdommen har jeg liksom måtte lære meg å spise på nytt (endte opp med alt for mye haha!). Nå som jeg trener har det falt litt i underkant igjen. Et par knekkebrød kan ikke være nokk når du trener to timer?! Eller?? Jeg er veldig usikker akkurat nå, og tar gjerne imot tips;) I dag f.eks var det store spørsmåler om det var lov å unne seg en skive med brød, BRØD! Som egentli er forbudt... Men det var tross alt grovbrød, til slutt fant jeg ut at nå gikk det for langt! Om jeg ville unne meg en skive grovbrød til frokost så var ikke det akkurat noen synd!! (Jeg har gjort værre ting, eller konsumert være ting). Så dær holdt jeg på å falle i den ene grøftekanten igjen... I morgen tipper det kanskje over mot andre grøfta, og jeg vill plutselig ha 6 skiver...hehehe Så hvordan holde balansen? hva er riktig?? Så vill jeg bare avslutte dette innlegget med å si at jeg for tiden har det veldig bra om noen lurte. Jeg er mere på den friske siden en noensinne, og nyter egentli bare det å bli voksen å få leve ut denne tida som faktisk bringer mye spennende. (Skriver det siden det er lenge siden jeg oppdaterte hær å det forrige innlegget er en god del "mørkere" enn dette.) Ikke hva "society" mener er bra nok, men i det minste er jeg lykkelig :)

Folkehøgskole

Hei igjen! :) Nå har jeg vert ca. ei uke hær på folkehøgskolen. Det er ganske uvant å ha så mange mennesker rundt seg 24\7, mesteparten av tiden liker jeg det ettersom det er lettere å snu tankene over på noe annet en mat, men det hender jeg gjerne skulle vært hjemme på mitt eget rom. Jeg hadde en breakdown i går å da var det litt vanskelig å skjule seg for de andre siden angstanfallene har blitt ganske voldsomme i det siste...

Direkte den spisedelen av problemet har gått ganske fint, har blitt litt overspising, og spying en gang. Men en gang på ei uke er ikke dårlig!
Jeg får prøve å bare holde motet oppe, disse dritt tanken må da forsvinne en gang. Det var jo en tid jeg ikke hadde dem...

Skeptisk?? ;)