Logikk vs Følelser

Jeg prøvde en stund å ha en blogg ute på blogg.no. En morsom,lystig, positiv blogg. Men til slutt føltes det hele bare som en slags syk spøk. Løgn. Det er en del av livet mitt, ja! Det er en del av meg som er slik. Men den delen får ikke mye plass slik som ting er nå. Jeg finner meg selv på kanten av et stup nok en gang. Jeg kan velge å la meg enkelt, lydløst falle over kanten. Ned i helvete, ingen anstrengelser. ELLER Jeg kan presse meg selv bakover. Ta et skritt vekk fra kanten mot total friskhet. Problemet er bare at denne friskheten ser skummel og dyster ut fra der jeg står. Det er som om de to har byttet plass selv om jeg vet det ikke er sant. Dypet virker lokkende, trygt, enkelt. Det å bli frisk, HELT frisk er rett og slett en skummel tanke. Å gi helt slipp på alt. Jeg er heldig som kan ta dette valget. Men alikevell er det så ALTfor vanskelig. Det er logikk vs følelser!

Realiteten

Hele min verden handler om mat, Hver eneste tanke er spiseforstyrret! Jeg ble tvunget til å ikke spise, nå blir jeg tvunget til å spise. Jeg har null kontroll over noenting. Alle planer jeg legger omhandler mat. Noen dager er det så slitsomt at jeg vill ikke bli frisk, jeg vill bare bort!! Hva ville jeg vell ikke gjort for et øyeblikks stillhet! Det brøler fra alle kanter hele tiden. Jeg føler at det river og sliter i meg. Jeg lever, men jeg lever ikke! Jeg later som jeg er på et bedre sted nå en for to år siden, men sanheten er at det er ti ganger verre! Jeg må spise hele tiden!! I spessiele ordener, antall ganger, antall biter. Hele tiden! Jeg legger på meg og legger på meg… Folk tror jeg har det bra fordi jeg ser så normal ut. Snart kommer jeg ikke til å se normal ut om det fortsetter slik. Jeg vill bare ligge stille i total stillhet. Det er alt jeg ber om.

Ikke ignorer dem!

Det irriterer meg hvor mye mange mennesker snakker om hvor felt andre har det i krigsomroder osv... Hvor mange av dere som sier det har egentli donert mer en 500 kroner'ish til veldedige formaal som hjelper mennesker som dem?? Jeg synes virkelig det blir faar dumt, Det er virkelige ikke saa mye som skal til for aa gjore en forandring! Jeg er egentli ikke mye bedre selv til tider. Hender seg jeg sier at jeg ikke forstor hvordan de kan si at gud elsker oss naar ting som dette skjer. Men gud har gitt oss fri vilje ikke sant. Det er jo vi som har gjort dette. Kanskje ikke aktivt men passivt er vi jo paa en maate med paa det naar vi sitter her og mesker oss med alle godene vaare uten og dele saa mye som en 20 kr med andre... Slenger med noen sider til gode formaal i tilfelle noen der ute kanskje ble litt inspirert til og forandre litt. Jeg skal iallfall det! https://www.unicef.no/Hjelp+verdens+barn/Bli+fadder/Bli+UNICEF-Fadder+adw-skjema?gclid=COLdwNzc0bICFeR3cAodsCcA4g"> http://www.reddbarna.no/stoett-redd-barna

I feel vol 2

Tattoo ideas!

Jeg har sinnsykt lyst pa en tatovering. jeg tror det blir en av disse... men trenge mer tid pa og bestemme meg. Gi gjerne litt feedback.

Helga i bilder

The first step to a real cure

Is to know exactly what the disease is to begin with. Det eneste jeg har gjort de siste par årene er å prøve å gjøre megselv frisk fra spiseforstyrrelser. Men jo lenger tid som går jo mer skjønner jeg at det ikke handler om mat eller kropp i det hele tatt i mitt tilfelle. Det er noe som har bodd i meg siden jeg var liten. Kontroll behov! Med en gang jeg ikke har full kontroll over situasjonen jeg er i må jeg finne noe annet å kontrollere. Samtidig som jeg har behov for veldig streng kontroll i livet mitt er jeg veldig dårlig til å holde det. Derfor får jeg følelsen av å feile hele tiden, noe som igjen sender med inn i depresjon, og dær har du den onde sirkelen. Da jeg hadde anoreksi fikk jeg for første gang den tilfredstillende følelsen av kontroll jeg har lett etter hele livet. Men jeg forsto selv at dette va feil. Jeg må lære meg å slippe kontrollen i noen tilfeller! Skulle skjønt dette for lenge siden, men desverre er det vel slik at man må gjennom noen prøvelser for å nå fram.